De færreste norske teknologibaserte oppstartsselskaper fra akademia med vekstpotensial vokser. Norge kommer langt dårligere ut sammenlignet med europeiske og amerikanske oppstartsselskaper når det gjelder vekst. Hva er grunnen til dette, og hva skal til for at flere norske selskaper skalerer og vokser i et internasjonalt marked?
Med utgangspunkt i min stilling som forretningsutvikler ved et norsk teknologioverføringskontor (TTO), har jeg å studert i hvilken grad ulike faktorer påvirker vekst i potensielle høyvekstforetak fra akademia. Dette ble gjort i forbindelse med en master i organisasjon og ledelse ved NTNU om utfordringer til potensielle høyvekstforetak. Det er særlig fokusert på IKT og start-ups fra akademia.
Et selskap regnes i denne sammenheng som potent for høy vekst når det kan skalere økonomisk på bakgrunn av selskapets teknologi. Det er viktig at ytre rammer (vekstfaktorer) også ligger til rette for dette f. eks. kapitaltilgang, ekstern kompetanse, nye teknologier, funksjonelt styre, tilrettelagt arbeidsmiljø, infrastruktur, tilgang til nødvendige tjenester, og et tilgjengelig marked.
Mitt mål var m.a. å kunne påvise i hvilken grad ulike omgivelser samt økonomiske og menneskelige faktorer påvirker norske teknologibaserte selskaper fra akademia med mulig vekstpotensial.
Mitt mål var m.a. å kunne påvise i hvilken grad ulike omgivelser samt økonomiske og menneskelige faktorer påvirker norske teknologibaserte selskaper fra akademia med mulig vekstpotensial.
Bakgrunn
I 2003 ble arbeidstaker oppfinnelsesloven vedtatt i Norge. Denne gir arbeidsgiver (universiteter og høyskoler) alle rettigheter til patenterbare oppfinnelser, dersom dette skriver seg fra forskningsresultater framkommet gjennom arbeidstakers forventede arbeidsoppgaver. De fleste TTO'er ved norske universiteter er opprettet som en konsekvens av denne loven, og skal være et servicekontor for kommersialisering av forskningsresultater. Det er følgelig begrenset med norske historiske data på dette området.
For å avgrense omfang har jeg fokusert på teknologibaserte selskaper med utspring fra, eller med direkte kobling til norsk akademia. Alle TTO'er i Norge fungerer som Kommersialiserings Aktør (KA) for forskningsrådet, og det ble derfor naturlig å studere oppstartsselskaper som har fått støtte gjennom deres virkemidler (FORNY programmet). KA'ene skal prekvalifisere oppfinnelsene og prioritere hvilke det skal søkes verifiseringsmidler til. Dette er første steg på veien til kommersialisering, og fungerer som et proof-of-concept på den nye teknologien.
Konklusjon
Utvalgte funn fra mine undersøkelser og analyser viser at:
- Mentalitet og taus kunnskap - for å sikre vekst må store teknologiselskaper forbli i Norge; det er fordelaktig med langsiktighet og nasjonale lokomotiver innenfor de industriområder man ønsker en blomstrende innovasjon.
- Potensielle høyvekstforetak må bli flinkere til å prioritere markedsstrategier og kundeutvalg; den mest uttalte svakhet fra respondentene var deres satsing på feil marked.
- Partnersalg er en tapspost; de fleste bruker krefter på å søke salgsavtaler med partnere, men de færreste får inntekter fra slike partnerskap.
- Selskapene må bli mer presise med sine leveranser - slutt på slendrian; det er vanlig at leveranser får forsinkelser som kan lede til likviditetsproblemer.
- Nesten ingen høyvekstforetak er medlemmer i klynger/cluster/nettverk; forskning viser at gode klynger er viktige arenaer for oppstartsselskaper å operere i. Veldig få teknologibaserte selskaper er organisert slik.
- Riktige investorer - unngå å servere vrengebilder; asymmetri i informasjon forkommer ofte. Dette kan blant annet påføre selskaper uheldige eiersituasjoner og feil verdifastsettelse.
- Styrer uten styring; styret i oppstartsselskaper gir i for liten grad retning for selskapet.
- Visjonsstyrt vekst - Fra visjon til virkelighet; mange vingler og går på akkord med sin egen visjon. Dette kan føre til utydelig budskap og er skadelig for kommunikasjonen og selskapets uttrykk overfor kunder.
