tirsdag 23. november 2010

Innkjøpsregler til du dør

De fleste Små og Mellomstore Bedrifter (SMB) føler seg diskvalifiserte for å levere svar på offenlige anbud. Innkjøpsreglene stiller krav som i tillegg kan kvele de minste selskapene.

Nærings- og Handelsdepartementet er klar over at det er tungt å svare på anbud fra det offentlige for SMB. De har lenge tenkt at dette skal bli lettere og skriver om det i "Om lov om offentlige anskaffelser". Dette arbeidet har pågått siden 1997 og viser til tiltak som EU tenker å innføre. Foreløpig har jeg ikke funnet konkrete forslag fra den norske regjering.
"Forskrift om offentlige anskaffelser" er forresten det mest kostnadskrevende regelverket for Fornyings- og administrasjonsdepartementet. De bruker NOK 38 mill som er 33% av sitt regelverkbudsjett i følge Rambøl Management.
I følge IKT Norges høringssvar på NOU 2010:2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser, bruker SMB'er opptil 25% av totalverdien på anbudet til å dokumentere kravene.

Mange bekker små
SMB'er i Norge omfatter selskaper med færre enn 100 ansatte. 99,5 prosent av alle foretak har under 100 ansatte.
(I 86 % selskapene er det færre enn 4 ansatte. 6,7 % av selskapene har mellom 5 og 9 ansatte og 3,7 % av selskapene i Norge har mellom 10-19 ansatte, ref. SSB.)
Utenom det å svare på offentlige anbud, bruker SMB'er nesten 40 timeverk per måned for å overholde regelverkene for arbeidsliv, miljø og skatt i følge SSB. Det er lett å forestille seg at de minste SMB'ene (mindre enn 10 ansatte) vil vegre seg for å svare på offenlige anbud.

Vesterveg
England er i denne sammenheng et foregangsland, og i mars 2008 vedtok de The Government's "Innovation Nation". Det medførte at alle departement forpliktet seg til en Innovation Procurement Plan. Med dette tiltaket skal alle departementer sørge for at de vil stimulere SMB til å levere løsninger.
I tillegg har de inført Forward Commitment Procurement (FCP), som er en ny tilnærming for anskaffelse av tjenester og produkter. Slik skal de effektivt utnytte innovasjon for å forbedre offentlige tjenester. FCP skal være en mekanisme for at nye og innovative løsninger, inkludert de som faktisk ikke ennå tilgjengelig på markedet, skal kunne tilbys. FCP søker å stimulere industrien til å utvikle produkter for å møte identifiserte behov. 

torsdag 21. oktober 2010

Manglende vekst i norske oppstartsselskaper

De færreste norske teknologibaserte oppstartsselskaper fra akademia med vekstpotensial vokser. Norge kommer langt dårligere ut sammenlignet med europeiske og amerikanske oppstartsselskaper når det gjelder vekst. Hva er grunnen til dette, og hva skal til for at flere norske selskaper skalerer og vokser i et internasjonalt marked?

Med utgangspunkt i min stilling som forretningsutvikler ved et norsk teknologioverføringskontor (TTO), har jeg å studert i hvilken grad ulike faktorer påvirker vekst i potensielle høyvekstforetak fra akademia. Dette ble gjort i forbindelse med en master i organisasjon og ledelse ved NTNU om utfordringer til potensielle høyvekstforetak. Det er  særlig fokusert på IKT og start-ups fra akademia.

Et selskap regnes i denne sammenheng som potent for høy vekst når det kan skalere økonomisk på bakgrunn av selskapets teknologi. Det er viktig at ytre rammer (vekstfaktorer) også ligger til rette for dette f. eks. kapitaltilgang, ekstern kompetanse, nye teknologier, funksjonelt styre, tilrettelagt arbeidsmiljø, infrastruktur, tilgang til nødvendige tjenester, og et tilgjengelig marked.

Mitt mål var m.a. å kunne påvise i hvilken grad ulike omgivelser samt økonomiske og menneskelige faktorer påvirker norske teknologibaserte selskaper fra akademia med mulig vekstpotensial.


Bakgrunn
I 2003 ble arbeidstaker oppfinnelsesloven vedtatt i Norge. Denne gir arbeidsgiver (universiteter og høyskoler) alle rettigheter til patenterbare oppfinnelser, dersom dette skriver seg fra forskningsresultater framkommet gjennom arbeidstakers forventede arbeidsoppgaver. De fleste TTO'er ved norske universiteter er opprettet som en konsekvens av denne loven, og skal være et servicekontor for kommersialisering av forskningsresultater. Det er følgelig begrenset med norske historiske data på dette området.
For å avgrense omfang har jeg fokusert på teknologibaserte selskaper med utspring fra, eller med direkte kobling til norsk akademia. Alle TTO'er i Norge fungerer som Kommersialiserings Aktør (KA) for forskningsrådet, og det ble derfor naturlig å studere oppstartsselskaper som har fått støtte gjennom deres virkemidler (FORNY programmet). KA'ene skal prekvalifisere oppfinnelsene og prioritere hvilke det skal søkes verifiseringsmidler til. Dette er første steg på veien til kommersialisering, og fungerer som et proof-of-concept på den nye teknologien.


Konklusjon
Utvalgte funn fra mine undersøkelser og analyser viser at:
  • Mentalitet og taus kunnskap - for å sikre vekst må store teknologiselskaper forbli i Norge; det er fordelaktig med langsiktighet og nasjonale lokomotiver innenfor de industriområder man ønsker en blomstrende innovasjon.
  • Potensielle høyvekstforetak må bli flinkere til å prioritere markedsstrategier og kundeutvalg; den mest uttalte svakhet fra respondentene var deres satsing på feil marked.
  • Partnersalg er en tapspost; de fleste bruker krefter på å søke salgsavtaler med partnere, men de færreste får inntekter fra slike partnerskap.
  • Selskapene må bli mer presise med sine leveranser - slutt på slendrian; det er vanlig at leveranser får forsinkelser som kan lede til likviditetsproblemer.
  • Nesten ingen høyvekstforetak er medlemmer i klynger/cluster/nettverk; forskning viser at gode klynger er viktige arenaer for oppstartsselskaper å operere i. Veldig få teknologibaserte selskaper er organisert slik.
  • Riktige investorer - unngå å servere vrengebilder; asymmetri i informasjon forkommer ofte. Dette kan blant annet påføre selskaper uheldige eiersituasjoner og feil verdifastsettelse.
  • Styrer uten styring; styret i oppstartsselskaper gir i for liten grad retning for selskapet.
  • Visjonsstyrt vekst - Fra visjon til virkelighet; mange vingler og går på akkord med sin egen visjon. Dette kan føre til utydelig budskap og er skadelig for kommunikasjonen og selskapets uttrykk overfor kunder.